Helsa mi

Det var helt jævlig

* måtte si opp leiligheten .
* kjærligheten forsvant.
* helsa mi ville ikke samarbeide med meg.
*Altfor mye l e k s e r.

i de tre mnd har det vært så hardt for meg.
Men jeg overlevde!

Jeg ble utskrevet fra sykehuset i fr.stad
Det er virkelig fantastisk å være hjemme igjen..!
Men jeg har jo mye å tenke på..
Neimen.. Lekser
og heldagsprøver jeg skal ha i løpet av uka.


hmmm
Så hva skjer nå?

Jeg håper virkelig at desember mnd blir en bra mnd for meg.
For jeg trenger det..!

året 2010

skal bli ett bra år....


- russ 2010
- bil lappen
- søke på NKI - nettstudent
- drar kanskje til Costa Rica
- kjøpe en bil
- flytte ut dersom jeg ikke skal dra til Costa Rica ( fr.stad eller sarpsborg)

Året 2009

Jøss
Der har jeg opplevd utrolig mye..
som vanlig..
sitter jeg alltid her og har sånn mange spørsmål til meg selv.

året 2009 er en av de beste årene noen gang jeg har opplevd.
bortsett av de to-tre siste mnd.. -.-

jeg blir så oppgitt av:

å tenke på henne

å være sinna hele tiden

å miste matlysten

å røyke altfor mye

å være så irritert på seg selv

å bli forbanna på noen

å tenke for mye på regninger

å tenke på leiligheten (jeg tør faktisk ikke å gå dit)

å ta medisiner som gjør meg kvalm

å jobbe med lekser hele tiden

å snakke med folka som ikke forstår på meg

å miste kontakten med noen venner

å betale regninger..

å krangle med noen

å si dra til helvete til noen.

å være feig

å sjekke på min mobil hele tiden

å betale ting som jeg ikke trenger..

å sjekke på facebook hele tiden

å bli gal!





IKke minst..

at jeg er ikke meg selv.

hardt liv

jeg er så trøtt
at jeg ikke klarer å jobbe me lekser..
skole i morgen -.-

Stress stress

helga : københavn eller hos min bestevenninne i sandefjord

neste helg: ål

er så dritlei av denne drittgreia

tilbake til verden...

i de to mnd har jeg avkoblet fra denne verden jeg lever i..
Nå er jeg tilbake!

Men jeg har fortsatt noen tanker som bare forfølger meg.. !
Det er virkelig helt hardt, men jeg klarer å jobbe med lekser, å betale regningene mine osv.

tankene som forfølger meg hele tiden er :

at jeg bryr meg fortsatt om henne. I hverdag har jeg allltid lurt på om hun har det bra.
sist gang jeg så henne, hadde hun ikke det bra. og det gikk over meg.

Å se henne si "jeg hater deg" til meg..
er veldig hardt slag for meg. Uansett hva hun sa til meg, bryr jeg fortsatt meg om henne.

Ordene jeg sa til henne da jeg så henne for sist gang var faktisk aldri ment.
Jeg ville bare at hun skulle holde kjeft..
_______________________________________________________________


Det er tungt med masse skolearbeid...som jeg må gjøre ferdig.
1 - 2 kap per fag...!

Sjukt men sant.

Men jeg skal K L A R E det.. For det er det jeg vil...
Det får meg til å tenke på henne.. Mens jeg jobber med oppgaver..

Jeg vil bare vite om at hun har det bra..!
det er bare alt jeg vil bare såå gjerne få vite..

Men jeg har gått videre i livet etter alt hun har sagt til meg.. Det føles som at hun mener det virkelig.

Det er skremmende... For jeg bryr fortsatt om henne.
og er fremdeles så glad i henne... Hvordan kan man ikke være så glad i ei som henne..?
Det er visst umulig....