Jeg gruet meg faktisk til å begynne på den nye skolen, men det gikk virkelig helt fint.
Jeg er den eldste i klassen min, og det er virkelig merkelig å tenke på. Når jeg ser rundt i klassen og ser på de andre elevene, begynner jeg å tenke: Så gammel jeg er blitt..
Hva har skjedd med min verden, og da jeg begynte på skolen min, har jeg mistet kontakten med de andre døve venner som jeg satte pris på. Nå sitter jeg og mumler om hva vil skje med meg, hvis jeg stikker av fra døvemiljøet, og lever alene i min egen verden sammen med min familie.
Mister jeg mine egne venner for det..?
Heldigvis har jeg kontakt med mine egne barndomsvenner som jeg setter pris høyt på.
Er det ikke rart når man føler at man må bare slippe tak i sine egne venner for seg selv..?
Blir man egotisk eller?
For noen uker siden har jeg mistet min mobil, og det er virkelig utrolig deilig å ikke ha en mobil til stedet.. For Jeg liker å slappe av, og prate med mine søstre og min mor. De betyr utrolig mye for meg, siden de har alltid støttet meg.
Men jeg må ikke glemme de vennene som også har støttet meg igjennom de vonde tidene, og det er så merkbart at folka bare går fra hverandre, etter å ha kjent hverandre i mange år.
Hva er årsaken til det, og hva man kan gjøre...?
Jeg har alltid spurt det til meg selv, men klarte ikke å få et riktig svar.. Jeg tror at det finnes ikke noen riktige svar nå for tiden.
Hver eneste setning jeg har skrevet, tenker jeg alltid på hva vil skje med meg og mine venner..? Har jeg ett valg..? Hvorfor må det skje..?
Gid om jeg har funnet riktig svar for det..!!
"Vær tro mot deg selv, da følger det som natten følger dagen, at du kan ikke være falsk mot andre" William Shakespeare
mandag, oktober 27, 2008
søndag, oktober 05, 2008
Audrey Hepburn
lørdag, oktober 04, 2008
Paul Newman
- Mannen og epoken -
James Dean døde ung, Marlon Brando mye senere og mye mettere. Når Paul Newman nå er død, er en epoke definitivt over.
To av dem er legender: James Dean og Marlon Brando. Det er ikke Paul Newman. Eller: Legende er han nok, men ikke på høyde med de to andre. Han må nok primært betegnes «bare» som en av de største i sin tid.

Han hadde alt
Hva kommer det av?
Tilsynelatende hadde Paul Newman alt: Utseende, filmhistoriens blåeste øyne, talent, timing for en lang rekke av de «riktige» rollene.
Han var et realt mannfolk i en tid filmverdenen hadde bruk for slike som ham. Han behersket mange av filmskapingens ulike sider. Han var uhyre samfunnsengasjert, og forble en liberal aktivist hele sitt liv. Han skapte arbeidsplasser og varemerker til inntekt for humanitært arbeid.
Han skapte en livgivende «camp» for barn og ungdom med dødelige sykdommer. Og han var en utholdende og dyktig racerbilfører..
Paul Newman ble født i 1925, var han soldat under andre verdenskrig; telegrafist, ettersom jagerfly-ambisjonene måtte skrinlegges på grunn av fargeblindhet. Han tok skuespillerutdannelse, og gjorde det godt på scenen. Filmdebuten, kostyme-floppen «Sølvkalken» (1955) skjemtes han over hele livet.
Men allerede året etter kom gjennombruddet. Den nylig avdøde James Dean måtte erstattes i boksefilmen «Utskuddet« («Somebody Up There Likes Me»). Det ble Newman.
Og det ble starten på en strålende karriere med nesten utelukkende hovedroller.
Han var elsket, omsvermet, beundret.
Og leverte strålende ting. Som i «Katt på hett blikktak» (1958)
-
der han spilte mot Elizabeth Taylor.
Hvil i fred
Paul Newman
Epoken er over
Men
Du blir aldri glemt
Akkurat som
James Dean og Marlon Brando
Abonner på:
Innlegg (Atom)

